3-D printing – på godt og vondt

I en tidligere forelesning med Arne Krokan, kom vi inn på temaet 3-D printing. Dette er et relativt nytt fenomen, som jeg ikke føler har nådd sitt fulle potensial enda. Vi lærte om hvordan en kan bruke 3-D printing til å lage alt fra klær, til kroppsdeler, til flymotorer og sist men ikke minst – hus.

Som nevnt ovenfor er 3-D printing en relativt ny produksjonsmetode. I likhet med andre nye oppfinnelser blir 3-D printing møtt med skepsis hos noen – mens andre tar det i mot med åpne armer. Det finnes liten tvil om at 3-D printing av organer eller mat kan bidra til en økt livstilstand hos mennesker som har behov for dette. Baksiden er at man også har mulighet til å 3-D printe ting som f.eks. våpen. Enda verre er det da å vite at disse faktisk er funksjonable.

Det eneste du trenger for å 3-D printe noe, er åpenbart en 3-D printer, materialet du ønsker å printe i – i tillegg til en tredimensjonal datamodell. Det er denne datamodellen som forteller printeren hva den skal printe.

Ingen vet hva fremtiden vil bringe når det kommer til 3-D printing, og det er åpenbart mye positivt som kan komme som en følge av dette. På samme måte er det mye negativt som kan skje dersom feil personer får tak i teknologien og lærer seg å bruke den. Det eneste som er sikkert er at 3-D printing har et potensial til å forandre mye i fremtiden. Det vil bli interresant å se hvordan det utvikler seg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *